Tekst og bilder: Cathinka Bjørk

Det er aldri gøy å stå opp kl 6. I dag var det dog en litt bedre opplevelse enn vanlig, fordi vi endelig skulle reise til jamboreen. Ganske trøtte spiste vi frokost og pakket det siste, før vi satte oss i bussene. Bussturen ble lang, rundt 7 timer, i tillegg til at bussen ble stående i kø inn på området.

Høydepunktet på turen var da vi passerte grensen inn til West-Virginia, og hele bussen sang Country Roads for full hals. Da bussen endelig stoppet var det heldigvis ikke langt å gå, noe som var bra for oss som har med oss alt for mye å bære på. Minuset med ankomsten var regnværet. Ja, det er fantastisk å endelig være på verdensspeiderleiren, men når det pøsregner så og si hele kvelden, setter det en demper på gleden.

Vi fikk lempet inn sekker i teltene (som heldigvis var satt opp fra før av) og satt opp kjøkkenutstyret. Under matlagingen sang vi norske sanger til den mexicanske nabogruppa, som svarte med å synge sanger på spansk tilbake. Det var gøy, og gjorde det litt mer oppmuntrende å lage mat i regnværet.

Etter middag var det ikke mye mer å gjøre enn å legge seg, og se fram mot morgendagen og muligheten til å få et bedre inntrykk av leiren og bli kjent med flere speidere.