Haikesjefens lynefulle eventyr
Rovere fra ØØK skriver dagbok og deler sine opplevelser fra Slagplan – Agenda roverleir på Tredalen sommeren 2021
20-juli 2021 – Skrevet av Aurora Støkken Leren
Vi gikk «haikesjefens eventyr». Dette var en 33km lang haik langs glomma. Vi ble først kjørt til Varteig kiosk der vi ble sluppet av. Etter en å ha kjøpt en is, var det tid for å åpne haikemappa med kart og info, og finne ut hvor vi skulle. Vi kom raskt inn på en grusvei som vi fulgte kanskje 2km, før vi fant ut at vi hadde gått forbi veien vi skulle inn. Dette var fordi haikeruten var markert med en tykk blå strek som gjorde det vanskelig å se om veien man fulgte var en traktorvei, sti eller noe annet. Videre besteg vi et tre-tårn og møtte på noen veldig søte og pratsomme sauer.
Vi fulgte ingaleden i 33km langs Glomma, og kom etterhvert fram til Varteig der Inga var fra. Ingaleden kan leses mer om her: https://ut.no/turforslag/1110862/ingaleden
Vi hadde fin utsikt over vannet store deler av turen, men det ble dessverre ikke noe tid til å bade.
Når vi hadde fulgt en landevei forbi mange gårder og hytter i en lang stund kom vi fram til et foreslått leirområde, der vi tenkte å spise middag. Til vår store skuffelse hadde vi klart å ta med oss feil gassbok som ikke passet til brenneren vår. Siden det allerede begynte å bli sent og vi var veldig sultne slengte vi i oss noen brødskiver og kuttet opp grønnsakene som vi allerede hadde begynt på. Imens ringte vi haikesjefen for å spørre om noen i stab kunne være så snille å møte oss med en gassboks på nærmeste vei. Siden det tok litt tid å kjøre fra leiren ble det venting i en times tid før vi bega oss mot nærmeste vei som heldigvis ikke var så langt unna.
De to blide stabsmedlemmene som møtte oss der ble våre helter som reddet haiken. Både fordi de gav oss gass så vi kunne lage middag, og fordi de tok med seg Maren tilbake til leiren. Maren hadde fått en skulderskade i hindeløypa dagen før, og det ble en veldig stor belastning for henne å gå så langt med tung sekk. Derfor var denne løsningen til det beste for alle.
Siden vi ikke kunne lage mat rett ved veien, vi hadde fått litt påfyll av brødskivene vi spiste, og vi hadde mye igjen å gå, bestemte vi oss for å gå helt til neste foreslåtte leirområde der vi skulle lage middag og slå leir. Etter to timers gange var vi fremme og det begynte å bli VELDIG sent. Vi satte opp gapahuken og laget middag i en fei! Da var vi så sultne at vi måtte spise chips mens vi lagde mat! Middagen ble servert 01:10. Rett etterpå stupte vi i soveposene.
Neste dag var det tidlig opp for å gå de resterende 13 kilometerne.
Da hadde vi litt dårlig tid så vi måtte gå på og fikk få pauser, men vi holdt motet oppe med godteri og snacks. På veien møtte vi søte kuer og folk som hilste fra traktor og firhjuling. Vi kom til avtalt møtested akkuratt kl. 14 der vi skulle bli hentet i bil. Vi rakk akkuratt å ta et «i mål-bilde», før himmelen åpnet seg. Da satte vi oss alle tett sammen med sekkene under gapahuken. Det ble ikke bedre av at det tordnet veldig mye og på et tidspunkt slo lynet ned rett ved siden av oss slik at vi kjente at det ristet i bakken og de som holdt i metall-stengene på gapahuken fikk støt. Da ble vi ordentlig redde og løp til gården som var 20 meter unna for å stå under tak der. Ikke lenge etter ble vi heldigvis hentet. Vi hadde en fin men krevende haik, der vi fikk noen ekstra utfordringer underveis i tillegg til at det var langt å gå.
