Fanget opp av
Tag: wsj19

Hjemreise

Hjemreise

Tekst: Mathilde Svae

I dag ble det en tidligere morgen enn de fleste kanskje ville satt pris på, men grunnen var at vi skulle være klare ved bussen halv syv. Så derfor begynte dagen allerede halv seks. Det var ikke tid til å ligge lenge i soveposen, for teltene skulle pakkes ned. Vi kom oss til bussen, og en busstur på rundt seks timer stod oss i vente.

De første timene på bussen ble brukt til soving av de fleste, men alle kviknet til når vi stoppet halvveis. Der var det muligheter for å kjøpe mat, ha en dopause og kjøpe med diverse ting til resten av bussturen. Men merket at energinivået endret seg ganske fort, og det ble mer god stemning på bussen etter dette.

Da vi kom frem til universitetet vi skulle sove på ble det noe kluss så vi måtte vente utenfor utrolig lenge. Tiden ble for noen fylt med søvn, og for andre fylt med lek og moro. Da vi etterhvert fikk utdelt rom var gleden stor når vi kunne ta en dusj i varmt vann for første gang på lenge, og alle fikk sove på ett rom hver. Etter å ha vært med mange mennesker konstant i flere uker setter man ekstra pris på litt personlig rom.

Da klokken nærmet seg halv syv gikk turen mot China Town i sentrum. Vi skulle ut for å spise middag. Troppen dro samlet til og fra, men det var fritt hvem som gikk sammen. Min gruppe fikk også presset bitte litt shopping i tidsskjemaet, og et litt ordentlig restaurantbesøk for å avslutte turen med. Deretter gikk turen tilbake til skolen, og det var bare igjen å pakke og gjøre seg klar til hjemreise.

Avslutningsseremoni

Avslutningsseremoni

Tekst og bilder: Ida Linnea Bergman

Foto: Ida Linnea Berman

Torsdag kveld endte jamboreen offisielt, og etter en dag med sistelitenbytting av merker, avskjed med nye venner og nedrigging av leir samlet alle de 50 000 speiderne seg foran hovedscenen på summit center. 

Disse speiderne måtte starte leirbålet med å vente. Leirbålet var en time forsinka pga regn. Men speiderne hadde det morsomt allikavel med Just Dance og et spektakulært fallskjermshow. 

Da leirbålet endelig startet kom det stor jubel fra publikum, og ut på scenen kom The Old Guard, en militær framvisning for å feire Amerika som et av vertslandene. 

Deretter kom konferansierene fra Mexico, Canada og USA fram for å ønske velkommen til leirbål en siste gang. I sin tale prøvde de å bestemme hva det beste hadde vært med jamboreen. Det ble diskusjon om det var klatring, vannaktiviteter, zip-lines eller å få nye venner. Til slutt med det konkludert med at alt på jamboreen hadde vært fantastisk, og ingenting kunne kåres.

Foto: Ida Linnea Berman

Etter konferansierene fikk vi besøk av to generalsekretærer på bare en halvtime. 

Først kom generalsekretæren for WOSM, Ahmad Alhendawi, og snakket om hvordan alle speiderne på jamboreen nå var globale ambassadører for speiderens budskap.

Etter Alhendawi kom noen som overassket alle, nemlig selveste Ban Ki Moon, tidligere generalsekretæren for FN. Han ga alle oss speidere tre oppdrag.

  1. Å være globale borgere
  2. Å fortsette å være speidere
  3. Å følge parisavtalen
Foto: Ida Linnea Berman

Det siste av den høytidelige delen av seremonien kom som en ansvarsovertagelse. Vi ble først presentert med den 24. Jamboreenens «Dream team», initsiatakere til jamboreen. Plutselig kom et nytt team på scenen, og dette var dream teamet til den 25. Jamboreen i Sør-Korea i 2023. Ansvaret for jamboree ble offisielt gitt over til det nye teamet.

Foto: Ida Linnea Berman

Nå startet show-delen. Opp på scenen kom Pentatonix! Pentatonix er en kjent a capella-gruppe, og de kom på besøk til oss på speiderleir! Vi var deres største publikum noensinne, så nervøse var de, men vi fikk et bra show med blant annet Ariana Grande-sanger, beatboxing og Hallelujah.

Foto: Ida Linnea Berman

Etter Pentatonix ble alle overraska, for plutselig ble skjermene hacka! Fra radene bak kunne det godt høres «det er russere!» Det viste seg å ikke være russere når en fargefull og lysende person kom på scenen. Denne gangen kunne det høres : «det er TIX!» igjen var gjettingen feil, for det vise seg å være en utrolig dansegruppe! De danset med lyset av, men kostymene deres var fulle av neonlys.

Det skulle ha vært en vanskelig sak å toppe det som allerede hadde blitt fremført på scenen, men jamboree skuffer aldri. Hele showet endte med et spektakulært fyverkerishow på hele 15 minuntter! Det var alle fyverkeri man kunne tenke seg med heftig musikk i bakgrunnen. Det slo ihvertfall alle nyttårsshow jeg noen sinne har sett. 

Og med det, så var jamboreen over, og det var litt av en avslutning

Jamboreeliv

Jamboreeliv

Tekst og bilder: Sivert Ludvigsen

Jamboreeliv 29. juli | Klokka ringte 05:30 og vi var klare for «the ropes». Ettersom aktivitetene fort fylles opp bestemt vi oss for å stå opp tidlig denne dagen for å slippe mange timer i kø. 

Trøtte og ikke helt opplagte gikk vi til «the ropes». Avstandene er store her så vi brukte ca 25 min på å gå. 

Foto: Sivert Ludvigsen

«The ropes» er lignede klatring på grensen som vi har i Østfold. Det er en løype i trærne bestående av ulike hindre. Her var det ulike muligheter i samme løype, så vi som gikk sammen kunne ta samme løype og allikevel få ulike vanskelighetsgrader på hindrene etter hva vi ønska.

Runden var veldig morsom, men vi ble litt skuffa over lengden.

Vi var tilbake på leirområdet rundt 11. En del av de andre i tropp 13 var også på leirområdet, så vi bestemte oss for å lage felles lunsj. Noe vi ikke har gjort så mye her før. Det ble pannekake, eggerøre og sprøstekt salami.

Siden denne dagen var veldig varm ble det noen timer i skyggen med kortspill og avslapping.

Foto: Sivert Ludvigsen

Senere på dagen var det dovask som stod på agendaen. Mye morsommere enn man skulle tro. Det ble mye latter.

Vi avsluttet dagen med et middags samarbeid med Irland, Mexico og Canada. En patrulje i vær tropp skulle være vertskap for en patrulje fra vær av de andre troppene. 

Min patrulje var hos Irland. Vi ble servert pasta med en saus bestående av ulike bønner, grønnsaker og kylling. Brownie til dessert. Veldig morsom greie som ga oss nye bekjentskaper.

Foto: Sivert Ludvigsen
Nordisk vennskap

Nordisk vennskap

Tekst og bilde: Øystein Bøhler

Det beste med speideren og å være på leir er jo vennene man får. I vår gruppe – Askim – så har vi et veldig godt samarbeid med speidere fra de forskjellige vennskapskommunene våre i Finland, Sverige og Danmark. Både ledere og speidere møtes flere ganger i året

På wsj så hadde jeg lyst til å møte nye og gamle venner fra de nordiske vennskapsgruppene våre. Jeg lagde derfor et eget merke som alle fra disse gruppene får når vi møtes. I løpet av leiren så hadde vi 3 avtalte meetup, jeg var heldig å få møte mange nye og gamle venner. Gøy å se at hvis man er i speideren en stund så vi man møtes igjen. Mange av speiderne som jeg møtte, har ikke vært med på nordiske aktiviteter før, men jeg er ganske sikker på at flere av dem blir med ved neste mulighet.

Foto: Øystein Bøhler

På leiren var vi så heldige at vi fikk en gjeng svensker fra nord i skåne som nærmeste nabo. Tropp 12 – min tropp – er stort sett fra Skien til Kristiansand, og derfor var de først skepsiske til svenskene. Men nå mot slutten av leiren så synger vi sanger og spiller kort sammen. Så her er har det blitt mye nordiske vennskap.

Åpningsleirbål

Åpningsleirbål

Tekst og bilde: Eirik Johansen

Tirsdag 23 juli | Etter at alle de norske troppene reiste til leiren på mandag stod åpningsleirbålet for tur. Alle menneskene på leiren kom gående mot scenen, og selv om vi gikk 1,5 time før det begynte gikk vi i kø mot scenen. 

Leirbålet ble holdt av tre verter, en fra hver av vertsnasjonenene, USA, Canada og Mexico. Starten av Leirbålet var relativt vanlig, mye snakking (som var mildt sagt veldig godt planlagt) og skryting av publikum. 
Senere tok «Recycled percussion» over Leirbålet, til alles store begeistring

Leirliv

Leirliv

Tekst og bilder: Signe Hagen Næsje

Onsdag 24.juli | Dagen startet med flaggheis og frokost før turen gikk opp til Mount Jack. Det var rundt en halvannen time å gå opp til toppen. Det var et enormt aktivitetsområde på toppen der vi gikk rundt og gjorde forskjellige ting. En av aktivitetene var Spartan Race, som var en løype med forskjellige hindre som man skulle løpe gjennom. Ganske gjørmete var det også, men medaljen du fikk da du gjennomførte gjorde skitten verdt det. 

Foto: Signe Hagen Næsje

Etter noen timer med aktiviteter gikk turen ned igjen. Etter en kjapp dusj (veldig kjapp, vannet er iskald og trikset er å finne ut hvordan man kan bruke minst vann og samtidig få såpen til å skumme). Man våkner bra opp etter å dusje, men etter en lang dag med gåing er man fortsatt ganske slitne, og resten av kvelden ble brukt til middag og merkebytting. 

Torsdag 25.juli | Flaggheis og frokost ble igjen starten på en fantastisk dag, før troppen delte seg i to grupper. 20 personer, inkludert meg, hadde fått billetter til rafting, så vi dro av gårde i 11-tiden. Resten delte seg i litt mindre grupper, der noen tok med seg så og si hele troppens beholdning av powerbanker for ladning, mens andre gikk opp til The Barrels for å prøve hagleskyting (som var veldig gøy, hilsen Cathinka). 

Foto: Signe Hagen Næsje

De eventyrlystne rafterne kom hjem ganske sent, der resten ventet på dem med et herremåltid bestående av pølse i brød. Etter en lang dag med action smakte det veldig godt. Senere på kvelden var det konsert for subcampene A og B, i tillegg til et eget telt for merkebytting. 

I morgen venter Culture Day, der vi norske speidere skal diske opp med sveler og tradisjonelle, norske leker. 

Ankomst WSJ

Ankomst WSJ

Tekst og bilder: Cathinka Bjørk

Det er aldri gøy å stå opp kl 6. I dag var det dog en litt bedre opplevelse enn vanlig, fordi vi endelig skulle reise til jamboreen. Ganske trøtte spiste vi frokost og pakket det siste, før vi satte oss i bussene. Bussturen ble lang, rundt 7 timer, i tillegg til at bussen ble stående i kø inn på området.

Høydepunktet på turen var da vi passerte grensen inn til West-Virginia, og hele bussen sang Country Roads for full hals. Da bussen endelig stoppet var det heldigvis ikke langt å gå, noe som var bra for oss som har med oss alt for mye å bære på. Minuset med ankomsten var regnværet. Ja, det er fantastisk å endelig være på verdensspeiderleiren, men når det pøsregner så og si hele kvelden, setter det en demper på gleden.

Vi fikk lempet inn sekker i teltene (som heldigvis var satt opp fra før av) og satt opp kjøkkenutstyret. Under matlagingen sang vi norske sanger til den mexicanske nabogruppa, som svarte med å synge sanger på spansk tilbake. Det var gøy, og gjorde det litt mer oppmuntrende å lage mat i regnværet.

Etter middag var det ikke mye mer å gjøre enn å legge seg, og se fram mot morgendagen og muligheten til å få et bedre inntrykk av leiren og bli kjent med flere speidere. 

Dagene før WSJ

Dagene før WSJ

Tekst og bilder: Mathias René Juelsen-Jacobsen

Dag 1: Vi måtte alle stå opp veldig tidlig for å rekke flyet som skulle gå ti over halv to. Flyet var forsinket, så vi endte opp med å dra en del senere enn det.For å komme til USA, mellomlandet vi først på Island, før vi så fløy videre til Dulles International Airport. På veien var det diverse sikkerhetskontroller og rutinesjekker. Derifra tok vi buss til University of Maryland, der vi bodde de fire første nettene av turen.

Dag 2: Dagen etter stod vi opp, spiste frokost og dro tidlig til Amerikas hovedstad, Washington DC. Der gikk vi rundt og så på monumenter som Washington Monument og Det Hvite Hus, også gikk vi på Smithsonian National Air and Space Museum.

Dag 3: Denne dagen dro vi på en fornøyelsespark som heter Six Flags. Her tok vi mange karuseller, samt at noen av oss badet og tok diverse vannsklier. Parken var delt inn i mange temaer eller områder, der et av disse het Gotham City. Dette området var dedikert til superhelter og karusellene var helt rå.

Dag 4: Dag 4 dro de som ville tilbake til Washington. Der dro vi innom National 9/11 Pentagon Memorial og Arlington National Cemetery. Deretter dro vi og shoppet og spiste.

Snart klar for WSJ19

Snart klar for WSJ19

Nå er det ikke lenge til vi reiser til World Scout Jamboree 2019. Det flere av oss fra ØØK som reiser og vi er så heldig at vi har blitt sponset av kretsen. Siden de er snille å gir oss penger så skal vi legge ut en dagbok fra leiren her. Dagene blir fordelt utover oss som er med på leiren.

Vi reiser 17. og 18. juli og frem til da er det bare å pakke ned alt vi trenger å ha med. Ut i fra informasjonen vi har fått fra Pute (sjefen for troppene) som allerede er i USA så kan vi la lue og votter ligge hjemme.

Skrevet av Øystein