Østre Østfold Krets

Tekst og bilder: Ida Linnea Bergman

Torsdag kveld endte jamboreen offisielt, og etter en dag med sistelitenbytting av merker, avskjed med nye venner og nedrigging av leir samlet alle de 50 000 speiderne seg foran hovedscenen på summit center. 

Disse speiderne måtte starte leirbålet med å vente. Leirbålet var en time forsinka pga regn. Men speiderne hadde det morsomt allikavel med Just Dance og et spektakulært fallskjermshow. 

Da leirbålet endelig startet kom det stor jubel fra publikum, og ut på scenen kom The Old Guard, en militær framvisning for å feire Amerika som et av vertslandene. 

Deretter kom konferansierene fra Mexico, Canada og USA fram for å ønske velkommen til leirbål en siste gang. I sin tale prøvde de å bestemme hva det beste hadde vært med jamboreen. Det ble diskusjon om det var klatring, vannaktiviteter, zip-lines eller å få nye venner. Til slutt med det konkludert med at alt på jamboreen hadde vært fantastisk, og ingenting kunne kåres.

Etter konferansierene fikk vi besøk av to generalsekretærer på bare en halvtime. 

Først kom generalsekretæren for WOSM, Ahmad Alhendawi, og snakket om hvordan alle speiderne på jamboreen nå var globale ambassadører for speiderens budskap.

Etter Alhendawi kom noen som overassket alle, nemlig selveste Ban Ki Moon, tidligere generalsekretæren for FN. Han ga alle oss speidere tre oppdrag.

1. Å være globale borgere
2. Å fortsette å være speidere
3. Å følge parisavtalen

Det siste av den høytidelige delen av seremonien kom som en ansvarsovertagelse. Vi ble først presentert med den 24. Jamboreenens «Dream team», initsiatakere til jamboreen. Plutselig kom et nytt team på scenen, og dette var dream teamet til den 25. Jamboreen i Sør-Korea i 2023. Ansvaret for jamboree ble offisielt gitt over til det nye teamet.

Nå startet show-delen. Opp på scenen kom Pentatonix! Pentatonix er en kjent a capella-gruppe, og de kom på besøk til oss på speiderleir! Vi var deres største publikum noensinne, så nervøse var de, men vi fikk et bra show med blant annet Ariana Grande-sanger, beatboxing og Hallelujah.

Etter Pentatonix ble alle overraska, for plutselig ble skjermene hacka! Fra radene bak kunne det godt høres «det er russere!» Det viste seg å ikke være russere når en fargefull og lysende person kom på scenen. Denne gangen kunne det høres : «det er TIX!» igjen var gjettingen feil, for det vise seg å være en utrolig dansegruppe! De danset med lyset av, men kostymene deres var fulle av neonlys.

Det skulle ha vært en vanskelig sak å toppe det som allerede hadde blitt fremført på scenen, men jamboree skuffer aldri. Hele showet endte med et spektakulært fyverkerishow på hele 15 minuntter! Det var alle fyverkeri man kunne tenke seg med heftig musikk i bakgrunnen. Det slo ihvertfall alle nyttårsshow jeg noen sinne har sett. 

• 

• 

• 

Og med det, så var jamboreen over, og det var litt av en avslutning

Tekst og bilder: Sivert Ludvigsen

Jamboreeliv 29. juli | Klokka ringte 05:30 og vi var klare for «the ropes». Ettersom aktivitetene fort fylles opp bestemt vi oss for å stå opp tidlig denne dagen for å slippe mange timer i kø. 

Trøtte og ikke helt opplagte gikk vi til «the ropes». Avstandene er store her så vi brukte ca 25 min på å gå. 

«The ropes» er lignede klatring på grensen som vi har i Østfold. Det er en løype i trærne bestående av ulike hindre. Her var det ulike muligheter i samme løype, så vi som gikk sammen kunne ta samme løype og allikevel få ulike vanskelighetsgrader på hindrene etter hva vi ønska.

Runden var veldig morsom, men vi ble litt skuffa over lengden.

Vi var tilbake på leirområdet rundt 11. En del av de andre i tropp 13 var også på leirområdet, så vi bestemte oss for å lage felles lunsj. Noe vi ikke har gjort så mye her før. Det ble pannekake, eggerøre og sprøstekt salami.

Siden denne dagen var veldig varm ble det noen timer i skyggen med kortspill og avslapping.

Senere på dagen var det dovask som stod på agendaen. Mye morsommere enn man skulle tro. Det ble mye latter.

Vi avsluttet dagen med et middags samarbeid med Irland, Mexico og Canada. En patrulje i vær tropp skulle være vertskap for en patrulje fra vær av de andre troppene. 

Min patrulje var hos Irland. Vi ble servert pasta med en saus bestående av ulike bønner, grønnsaker og kylling. Brownie til dessert. Veldig morsom greie som ga oss nye bekjentskaper.

Tekst og bilde: Øystein Bøhler

Det beste med speideren og å være på leir er jo vennene man får. I vår gruppe – Askim – så har vi et veldig godt samarbeid med speidere fra de forskjellige vennskapskommunene våre i Finland, Sverige og Danmark. Både ledere og speidere møtes flere ganger i året

På wsj så hadde jeg lyst til å møte nye og gamle venner fra de nordiske vennskapsgruppene våre. Jeg lagde derfor et eget merke som alle fra disse gruppene får når vi møtes. I løpet av leiren så hadde vi 3 avtalte meetup, jeg var heldig å få møte mange nye og gamle venner. Gøy å se at hvis man er i speideren en stund så vi man møtes igjen. Mange av speiderne som jeg møtte, har ikke vært med på nordiske aktiviteter før, men jeg er ganske sikker på at flere av dem blir med ved neste mulighet.

På leiren var vi så heldige at vi fikk en gjeng svensker fra nord i skåne som nærmeste nabo. Tropp 12 – min tropp – er stort sett fra Skien til Kristiansand, og derfor var de først skepsiske til svenskene. Men nå mot slutten av leiren så synger vi sanger og spiller kort sammen. Så her er har det blitt mye nordiske vennskap.

Tekst og bilde: Eirik Johansen

Tirsdag 23 juli | Etter at alle de norske troppene reiste til leiren på mandag stod åpningsleirbålet for tur. Alle menneskene på leiren kom gående mot scenen, og selv om vi gikk 1,5 time før det begynte gikk vi i kø mot scenen. 

Leirbålet ble holdt av tre verter, en fra hver av vertsnasjonenene, USA, Canada og Mexico. Starten av Leirbålet var relativt vanlig, mye snakking (som var mildt sagt veldig godt planlagt) og skryting av publikum. 
Senere tok «Recycled percussion» over Leirbålet, til alles store begeistring